Biologi, atferd og avl

Marsvinets biologi og atferd
Marsvinet tilhører gnagerne, en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har et par øvre og et par nedre fortenner som er konstruert til å gnage. Marsvin er dagaktive og er en av få gnagere med et visst fargesyn. De har også veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som ikke oppfattes av mennesker. Et fullvoksent marsvin er mellom 22-35 cm langt. Marsvinet stammer fra Sør-Amerika, hvor dens ville slektninger lever i Peru. Marsvin har et velutviklet språk seg imellom. Dyrene er kvikke og vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og kvekkelyder. Det finnes flere arter av ville marsvin, men det marsvinet vi kjenner har blitt holdt som tamme kjøttdyr i indianernes landsbyer i flere hundre år.

I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr. De graver små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som soveplass og skjul for fiender. Marsvinet kom til Europa på 1600-tallet.

Det finnes tre hovedvarianter av vårt domestiserte marsvin:

Den glatthårede varianten er korthåret og fås som ensfargede i blant annet sort, hvit, krem, gylden, samt i to- eller trefarget. Fargemønstrene er de samme som hos kanin.

Abysinere er også korthåret, men pelsen er grovere og arrangert i kranser og rosetter. Denne varianten fås også i ulike farger.

Peruanere er langhårete marsvin (opptil 30 cm lang pels)og finnes i mange forskjellige farger. Langhårede marsvin bør børstes daglig for å unngå floker i pelsen.

Avl
Hvis du ønsker avkom på dine marsvin bør hunnen ha fått det første kullet før hun har blitt 8 mnd gammel. Marsvinet går drektig i 66 til 72 dager og får kull på mellom 1 og 8 unger, med 4 som et gjennomsnittskull. Hunnen dier sine unger, men de begynner allerede selv å finne mat når de kun er én dag gamle. Avl på marsvin bør bare skje på friske, ubeslektede dyr, og bare når man vet at man kan finne gode hjem til ungene.