Biologi og oppdrett
Kort innføring i undulatens biologi
Undulatene er små, grønne parakitter (langhalede
papegøyer) fra Australia. Der lever de i store flokker og hekker
gjerne i kolonier hvor hunnene ruger i hule trær. Halvmodne
gressfrø fra Australias gressletter er den viktigste matkilden, men
de spiser også andre typer mat. Flokkene kan bevege seg over store
områder hver dag på jakt etter føde og vann. Hunnene blir igjen i
redene, ruger egg, varmer og mater de minste ungene. Hannene
forsørger familien ved å samle mat som han gulper opp og mater
hunnen med. Hannen tar over oppdrageransvaret når ungene kommer ut
og skal lære å finne mat selv. I fangenskap har dette
kjønnsrollemønsteret blitt noe utjevnet og mange hanner deltar mer
inne i redekassen.
Oppdrett og hold av undulater som tamfugl ble
først populært i England på 1840-tallet. Undulaten finnes nå i
en rekke varianter når det gjelder farger, vinge-
og kroppstegninger, og den er Norges mest populære burfugl. Den
vanlige undulaten, som omsettes i store mengder i dyrebutikker, er
mest kjent. Det finnes også en utstillingsvariant av undulat, ofte
kalt engelsk undulat. Utstillingsundulatene har vært selektivt
avlet i mange generasjoner med det resultat at de er mye større og
fyldigere med annen hodefasong og reisning enn den vanlige
undulaten. Er du interessert i å drive med utstillingsundulater kan
du ta kontakt med Norske Tropefuglforeningers Landsforbund som kan
gi deg mer informasjon.
Oppdrett
Det å drive oppdrett er et stort ansvar. De
fuglene du er med og setter til verden skal få en bra oppvekst med
riktig ernæring og senere gode hjem. Du må også ta ansvar for
arten som helhet ved at du ikke avler videre på svake, misformede
eller syke dyr.
Fuglene bør være minst ett år gamle, ikke i
fjærfelling, og ellers i god hekke-kondisjon for å brukes i avl.
Ikke la fuglene ha mer enn to kull unger av gangen før
de får et halvt års hvilepause ved at du fjerner tilgjengelig
redeplass og rede-materiale.
Riktig ernæring er spesielt viktig, både før
og under hekketiden. Ekstra eggefôr, kraftfôr, mineral- og
vitamintilskudd hører med. Les bøker, søk råd i faghandelen og
hos erfarne fugleeiere.
Et undulategg ruges i 18 dager før en naken og
hjelpeløs kylling skjærer og presser seg ut. Den er helt avhengig
av foreldrenes pleie de første ukene av sitt liv. Det er en stor
opplevelse å følge med på fuglenes familieliv. Et undulatpar lar
seg vanligvis ikke forstyrre av at du tar noen raske kikk ned i
redekassa hver dag.
Leveringsalder
En undulatunge bør ikke tas fra foreldrene før
den kan spise selv, vanligvis fra seks ukers alder. Du bør legge
frø løst i bunnen av buret, bruke hirsekolber, ekstra eggefôr/kraftfôr
og dessuten sørge for at vann og mat er lett å finne når du får
en så ung fugl i huset. Til gjengjeld er den unge fuglen meget lett
å temme. Er det en tam undulat du vil ha bør du vente med kjøpet
til du er sikker på at du finner et helt ungt individ.
En ung fugl med kraftig blå, grå eller grønn
farge vil ofte ha rester av mørk pigment igjen på nebbet.
Normaltegnede ungfugler har stripetegninger fra ryggen og helt ned
mot vokshuden (feltet over nebbet med neseborene). Alle disse
tegnene kan variere med fuglens kroppsfarger, tegninger og
pigmentering ellers. Det samme gjelder synlig kjønnsforskjell. Unge
hanner har normalt kraftigere hode og ofte lillarosa farge på
vokshuden mens hunnene relativt raskt begynner å få hvitaktig
pigmentering rundt neseborene.
Voksne fugler har en tydelig, ren hvit eller gul
maske på "ansiktsdelen" av hodet. Hannen har vanligvis en
metallblå vokshud over nebbet, mens hunnens er mer kittfarget eller
brunlig og ofte litt fortykket. Fugler som er brokete eller i lyse
fargevarianter viser ikke alltid disse fargene så tydelig. |
